Tur

21.03 St Martin
Hardt slitne var vi på beina i fem tida, kvifor gjorde vi dette.?Taxien kom ikkje som avtalt, men David fixet ein ny for oss. Da var vi litt seint ute, men taxi sjåføren kjørte i hundre og vi kom tidsnok fram. Etter litt surfing og ein telefon til jobben, om lønn, har ikkje fått denne månaden. Fekk beskjed fra Frode at dette var under arbeid, så eg kunne pusta lette ut og fortsette ferien. Vi må fly ned til Port of Spain og vente der i 4 timer, før flyet går opp igjen til St Martin. Takker høgare krefter for data og Wifi, ellers hadde vi nok gått på veggen. Litt kamp om datatida da, men vi fekk lagt ut ploggen.
Vell framme på St Martin, skjønte vi at dette kom til å bli dyrt. Det er fleire private jet fly her, enn i den norske flyflåten, og yatchene ligger tett. Vi booka oss inn på Soualiga guest house, 65 dollar natta, truligt det billigaste på øya.

båten min passerer brua3

Standaren er ikkje kjempe, men hotellet ligger sentralt til i Den nederlanske hovudstaden Philipsburg. Ingunn har planer å få gjort unna noe av shoppinga i morgon, slik at det ikkje blir gjort i siste liten.Det skal vera svært billigt på denne øya, seier alle til oss. Vell sjekka inn tok vi turen til stranda og kjøpte med oss kinesisk take away.

Take away på stranda i Philisburg2

Ganske fint og roligt her når alle turistene har gått tilbake til cruiseskipene, det er jo nesten som på Svartemyr, ein helser på dei ein møter.....
Vi tok ein tidleg kveld utslitte etter fest, flyging og reising.

22.03
Vi har hørt fra mange at shopping på St Maartin skal vere det store, og her er tax free plassen over alle.

Handlegatene i Philipsburg

Ingunn klar for shopping i Philisburg1

Dette stemmer for elektronikk, sprit, røyk, smykker, parfyme og klokker. Utvalget av klær er ikkje så stort, men det er noe for alle. Husk at ein kan prute på alle priser her, og ein kan få store avslag. Vi trakka opp og ned handlegatene, og var innom mange butikker og svidde av noen kroner. Hardt slitne etter mange timer shopping, tok vi oss take away, på den lokale kinesiske resturanten, take away for ein holder for to her.

Dagensfangst

Philipsburg som by dør heilt ut når cruise skipene forlater havna, da starter butikkene å telle opp dagens fangst, og strand stol mennene samler inn stolene sine.
Brukte etter middagen på å booke tur til Saba, dette er ei øy ved St Martin som har 1800 innbyggere. Etter mykje arbeid og mange dollar var turen booka, og vi skal bu på Hotell El Momo. Saba er på topp 10 i karibien når det gjelder dykking, så vi gleder oss.
Kveldene i Philipsburg er nesten som i ein spøkelseby. Dette gjorde ikkje oss mykje, fint å ha ein rolig tur på promonaden uten å bli tilbytt diverse narkotiske stoff. Faktisk har vi ikkje blitt tilbytt narkotiske stoffer på St Maartin, dette er ein sensasjon på turen.

23.03 Saba
Taxien som var booket kom aldri, men vi klarte å booke ein på gata, begynner å bli ein vane dette. Vi tok taxi til Pelican Resort & Casino, derfra går hurtigbåten til Saba. Etter 1 time og 10 min nådde vi havna på Saba, og tok taxi til El Momo.

bassenget i El Momo

Veiene på Saba går bratt oppover og like bratt utfor, dei er smale og det er stupbratt utfor kanten, så korte turer tar tid. Vil ikkje seie dette for å skremme dere, for øya er kjempe skjøn. Tropisk skog, uberørt natur og hyggelige mennesker. Alle husene er kvite, med rødt tak, det einaste som er ulikt er skoddene, her kan ein velge mellom grønne eller røde....

Bottom

El Momo

El Momo ligger i ei fjellside, så her må ein ta beina fatt med bagasjen, men når ein er klar til å slappe av, klager ein ikkje.

Trappene opp til El Momo

Det er faktiskt eit lite paradis med svømmebasseng og kjempeutsikt, men utsikt har alle på Saba. Har ein følelse at vi skal slappe godt av her.....
Vi har booka dykking for morgondagen, så i kveld skal vi nyte utsikten og solnedgangen ved bassenget...

ingunns tur bilder1

utsikt

utsikt fra rommet2

24.03 Torsdag
Litt info om Saba. Hovudstaden heitter Bottom, flyplassen ligger i Hells gate, skal vist vera ein av dei råeste landing\takeoff i verden, og vi bur i Windworth. Så er det eit par andre småplasser, men det meste av liv skjer i Windworth. Dagen var satt av til to dykk i nasjonalparken, det første var på den gamle ankerplassen ved Saba kalla Coustom House. Mykje fisk her, men var litt skuffa over korallene, hadde venta litt meir liv, men dei lokale skulle vise noen ``anker`` på bunnen.....
Det andre dykket var betre og her fekk vi sjå nasjonalparken fra ei betre side, plassen heiter Babylon. Her var det utruligt mange koraller og masse fisk, ganske artig å svømme rundt der nede, mykje å sjå...
Vell tilbake på El Momo skulle eigaren lage middag, og spurde om vi var intresserte, Mahi-mai stod på menyen og da kunne vi ikkje avstå.. Så det var berre til å slå seg ned ved bassenget og ta ein dukkert og vente i sola på middagen, som kjem om eit par timer.....
Middagen smakte svært godt, og brownis følgte som dessert. Vi blei sittande drikkande på ulike rom som husverten var hadde lagd, bannan, vanilje, ingefær og chilli, dette gjekk sjølvsagt ned reint.
Vi var ein god blanding folk fra Usa, Canada, Nederland, Bulgaria og Norge, så her blei det diskutert diverse til seint.

25.03 Fredag
Planen var å ta turen på Mount Sceanery, men på grunn av lave skyer gjekk planen i vasken. Vi tok oss ein tur på Sandy Cruz stien som går fra Windwarth til Bottom,

ingunn bottom1

kjempefin tur gjennom regnskogen.

ein av mange slanger

Hels gate skilt1

hus i bottom

Planen var å ta fjellet seinare, men det gjekk i vasken enda ein gang, skyene forsvant ikkje. Så det blei ikkje noko tur til Nederlands høgaste pungt, ganske skuffa der......

Windwarth

26.03 Lørdag
Så var det flyttedag igjen, no stod landsbyen Grand Case på fransk side av St Martin for tur. Først stod ein to timer båt tur på programmet avdi Ingunn ikkje vil fly fra Hells gate, ganske skuffa.

The dawn

Båt turen og bussen gjekk kjapt, og vi flytta inn på Grand Case Motel som ligger fremst på stranda. Ikkje dumt å slenge seg rett i sjøen, fra sin private annkomst til stranda fra terassen.

utsikt fra leiligheten Grand Case1

vidar på tarasse i Grand Case

Dagen gjekk med til å slappe på stranda, lage middag og ta noen øl på terassen ved solnedgangen...

27.03
Dagens planer går ut på å besøke øya Anguilla. Anguilla ligger 25 min fra Marigot med båt, så vi var tidleg på beina og klare for tur. Vi hadde hørt rykter om ei strand der som heiter Maundays Bay Beach. Kosta ein liten formue å reise på strand tur, 5 dollar i havne skatt per stk kvar vei, 15 dollar til båt per stk kvar vei og 22 dollar i taxi kvar vei. Skal ikkje klage, for denne stranda er den finaste eg noen gang har vore på. Hotell komplekset som heiter Cap Juluca, kan ein ikkje klage på heller.

2600 dollar villa

stranda

vidar i Maundays bay3

Maundays bay2

Her koster ein villa 2600 dollar døgnet og leilighet ligger på 1600 dollar døgnet. For første gang i livet mitt følte eg meg som Sør Afrikanerene seier ```White Trash`` Vi var dei einaste som låg på handklær på stranda. Alle andre hadde skikkelege strandsenger, og det sprang folk med mat og drikke til dei i eitt...
Vi hadde ein kjempe dag på stranda, vi var dei einaste som ikkje hørte til der, så det kjempeplass på stranda.
Etter x antall timer på stranda var vi leie, og tok båten tilbake til St Maartin for å sjå solnedgangen fra terassen. Gran Case Motell har ein kjempe beliggenhet når det gjelder solnedganger for dere som tenker å ta ein tur ein gang.
På kvelden havna vi på Calmos Cafe, dette er plassen å henge i Grand Case. Vi traff på eit par fra Nederland som vi blei sittande å snakke med.....

28.03
Den siste shopping dagen stod på programet og vi tok turen til Marigot. Problemet med den franske sida av St Maartin er at dei har Euro her. Dette drar prisen opp på mange ting, siden det er samme pris på den nederlanske sida og her betaler du i dollar, minst 30% forskjell. Ein må passe godt på når ein skal betale for ofte går 1dollar for 1 euro, og det er store penger å spare. Kjøpte ein del klær i Marigot, men ellers var det dårlig, så turen gjekk vidare til Phillipsburg. Her hadde vi lagt opp eit program med handling. Eg klarte desverre ikkje å prute ned Tag Hauer klokka min nok, så den får vente til ein anna gang, men ellers gjekk mange kjøp i boks..
Vell tilbake i Grand Case var det berre å ta seg eit bad, da sola gjekk ned og slappe av. Vi var ute å sjekka noen suvenir butikker og da gjekk Ingunn av skafte med shopping, det var closing sale og store rabatter. Sa du ein pris, fekk du det nesten for det, så da flaug enda noen dollar...

This is france

29.03 Tirsdag
Tenk at ein tirsdag i slutten av mars kan brukes til å ligge på stranda og slappe av, uten å tenke på jobb eller kulde. Dagen gjekk med til å slikke sol på stranda framfor Motelet i Grand Case, kvifor slite når ein har alt utenfor døra. Måtte gå 200 opp i veien for å bestille dykking til i morgon. kan jo ikkje berre slappe av.....

solnedgang grand case3

I dag er det karneval i Grand Case, dei feirer vist her kvar tirsdag. Vi er klare!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Dessverre blei karnevalet avlyst av store nedbørsmengder i ein 3 timers periode, men vi hadde ein tur ut med Andrew i Grand Case. Det blei ikkje seint, for dykking står på programet i morgon...

30.03
Vi flytta ut av motellet vår og rømte stedet, vi hadde blokka doen. Så alle tinga blei lagt hos den lokale dykker klubben Octopus. Opplegget og utstyret var over all forventning, og vi gleda oss til to dykk. Det første dykket gjekk ved Creole Rock, 13m dypde og dykket varte i 50 min. Masse fisk, hummer og koraler. Så var det berre å komme seg opp i båten og flytte til Turtle Reef. Her var det ut fra navnet masse skilpadder (vi såg 9 stk.) og eit par sting rays, masse fisk og koraller, dykket var på 13m og varte i 59min. Det var to kjempefine dykk, og vi vil anbefalle alle å dykke med dette selskapet. Det einaste er at det er kjempe kaldt å dykke i 2 timer, så eg blei hardt mobba ``Er ikkje du fra Norge eller?``. Dei lokale bussane ville ikkje plukke oss opp med bagasjen vår, og etter 1 og ein halv time måtte vi ta taxi til Travel Inn i Simpson Bay, førstevalget vårt Turtle Inn var dessverre fullt. Vi sjekka inn og tok turen til Simpson bay beach, fint å ha ei heil strand for deg sjølv. Vi stoppa på ein uteresturant ved flyplassen der Ingunn fekk ny favoritt drink Frosen Mango Magarita.

Frosen mango magarita1

Ellers var det berre å slappe av i sola, jobben nærmar seg med storm skritt, så ein må nyte det som ein kan.

Karacter beach pub1

31.03
Turen gjekk til Mullet bay beach, etter kjøp av snorkle utstyr, litt seint, men betre enn å leige. Etter litt snorkling med kanadiske Gabrielle, tok vi turen til Maho Beach. Det er på denne stranda flya nesten lander på deg, og alle stormer til gjerde for å holde seg fast når flya tar av. Må seie at det kittler litt i magen når ein Airbus flyr 20 m over hovudet ditt. Så var det berre å ta turen tilbake til Simpson bay beach og Karacter Beach pub og slappe av siste dagen her, før pakkinga begynner på rommet...
Etter litt slapp pakking tok vi turen ut for tapas, ikkje det heilt store men det gjekk ned. Vi tok turen inom den lokale Zacken, den store forskjellen var at båtene var litt større her, men det var ikkje noko kjempeliv, så vi slappa av med eit par presidents.

01.04 Fredag og lørdag
Alvoret har innhenta oss, i dag skal vi desverre reise heim.. Vi var tidleg på beina og tok to timer på stranda, med eit siste bad. Vi må sjekke ut av hotellet kl 11, så vi har det litt travelt. Klokka 1140 var vi ferdig pakka etter at Ingunn hadde flytta store mengder med gods over i min sekk, og sjekka ut av hotellet. Vi slo til med litt libanesisk mat før vi tok bussen til flyplassen... St Martin (SMX) er den første flyplassen uten gratis wifi på turen, ganske dårlig, men får slå tida ihell på andre måter..

mango daiquiri og data

Var litt uheldige med flyet fra St Martin fordi det flaug til Bonaire 1 time og 30 min feil vei før vi måtte av flyet, og borde det på nytt. I sjutida gjekk flyet fra Bonaire, og gjekk direkte til Amsterdam, landa her 9 neste morgon.....Kl 12 gjekk flyet vidare til Bergen uten forsenkingar, og her stod Roger klar og plukka oss opp....
Viss noen trenger reisetips fra turen er det berre til å sende ein mail eller ta kontakt.....

13.03 Søndag Barbados
Vi kom oss til flyplassen, og skulle sjekke inn. Her måtte vi 10 dollar til flyselskapet i skatt, så bar det til neste skranke der vi måtte betale 190 bolivar i utreiseskatt, følte oss litt snytt. Vi fekk lagt ut litt blogg og brukt skype da vi fant ein ruter uten passord på flyplassen. Fra Caracas tok det 1 time og 45 min til Port of Spain, derfra gjekk det 35 min til Barbados. Det er viktig å vera kjapp ut av flyet her, for køen i imigrasjonen er lang. Vi fekk litt problemer fordi vi ikkje hadde plass å bu, men det blei fiksa raskt.
Er ikkje heilt fornøyd med hotellet, men det kan vi fikse ein anna dag. Vi tok turen til den lokale stranda, den var kjempefin, og det var ikkje mykje folk. Trur det er den finaste sanden vi har vore borti på turen. Etter litt sol og bading, tok vi turen til den lokale resturanten for litt mat, eg slo til med flying fish sandwich. Dette skal vera lokalmat med stor M, og det smakte ikkje gale.
På kvelden tok vi ein tur inn til Saint Lawrence Gap den store party plassen på øya, the Gap er eit par km med resturanter, hoteller og puber i alle pris klasser. Vi som er backpackers slo til med litt street snack og øl.....

14.03
Hotell jakt og joggetur stod på programmet, ein kombinasjon er ikkje dumt. Nytt hotell blei det ikkje, det er få gode og billige plasser på Barbados. Så vi tok turen til stranda igjen, må nok seie til dere i heime i Bergen eller kor dere er, her er stranda kvit som snø, noko av det finaste vi har vore borti.

stranda 7

Etter x antall timer tok vi turen til Bridgetown, ikkje mykje å skryte over, husk butikkene stenger kl 1700, vi var litt seine, etter middagen. Det var ein kjempe bom tur, men vi får handle på St Maarten.
Ein har to typer busser her på Barbados, myndighetene sine slik som i Norge, og varebiler som dei innfødte kjører, her er det berre å stue mest mulig folk inn og høre på gangster rap. Vell tilbake på hotellet var det berre å booke dykking og planlegge litt framover....

15.03 Tirsdag
Dykkermannen vår Ram skulle komme på besøk i ni tida, så vi fiksa eit par ting på nettet. Fyren virka kjempegrei og vi blei med han for å sjå kor båten hans låg, slik at vi kunne komme der på fredag. Han skraut også over noen skilpadder der, litt skeptiske blei vi med. Båtene hans Scotch’n’soda og Hangover, dette er faktisk sant, ligger ved hotellet Crystal Water Guesthouse. Planen er å flytte der i morgon. Ram snakka faktisk sant om skilpaddene, og vi fekk låne snorkle utstyr av han.

Turtle3

Turtle1

Alle dykkere eg har snakka med, har skrøte av at dei har sett skilpadder. Vil berre seie har eg og Ingunn, svømte og klappa på skilpadder ein heil dag ved hotellet, dei var over ein meter lange. Skilpadder er fasinerende dyr under vann, hadde aldri trudd at dei kunne svømme så fort. Ellers var det dårlig snorkling i område, lite fisk og koraller. Var innom ein tax free shop for å sjekke forskjelleg, blei frista av ei Tag Hauer Link, godt eg starter i ny jobb snart. Ellers var det berre å leike litt på stranda og sjå solnedgangen før vi tok turen tilbake til hotellet i ein lokal bus.

strandleik4

yoga ingunn1

hopp ingunn

Dette var ein skikkeleg party buss, gangster rap og bass, så heile bussen rista, vi plukka opp masse folk var sikkert 16 stykker. Så noe er det berre å dusje og gjere seg klar for ein tur til the Gap.

16.03 Onsdag
Lei av rommet og hotellet sjekka vi ut, vi hadde jo fiksa appartment på Crytal Water Guesthouse i Worthing. Vi pakka raskt og sette kursen for vår nye heim. Sightseeings planene våre gjekk i vasken da folk sa at det var lite å sjå her, og vi fekk tilbud om ein båttur gratis. Vi var med da Ram, og vennen hans dykka, eg prøvde snorkling, men det var litt djupt.

Vidar snorkler3

Vell tilbake på stranda vår, fekk vi låne dykkerutstyr for å leike med skilpaddene. Prøvde å fange ei, men skilpadder er sterke dyr, Ingunn fekk noen bilder.

Vidar fanger skilpadde2

Så var det berre å ta turen til butikken, siden vi har kjøleskap og koke muligheter, må prøve å lage litt mat. Har planer om litt speilegg og omelett, lenge siden sist no. Vi har fått beskjed om å utsette tax free shopping til St Maarten, skal vist verta ein del billigare der....

17.03 Torsdag
Etter eit morgonbad og litt slapping på stranda tok vi turen til Silver Sand for Surfing, dette er 25min med lokal bus fra Worthing. Stranda var pakka med kiteere, men vi booka eit surfebrettet.

kitere3

kitere2

Etter ein time gav vi opp, dei få bølgene som kom var i litt største laget og vi hadde svelgt nok vann. Så da bar det tilbake til the gap der Ingunn fekk voksing av leggene, mens eg slappa på stranda. Vi tok ein rolig kveld med øl, rom og solnedgang.....

solnedgang3

gutten

ingunn solnedgang3

Det er jo dykking i morgon....

18.03 Fredag
Dagen var booket for dykking med Ram, vi var 10 personer med på båten. Noen skulle ha eit dykk, noen skulle snorkle og oss som skulle ha to dykk. Det første dykket gjekk på eit rev like utenfor Worthing, det var mange koraller, ulike fisk, 2 stingray og to skilpadder. Ram viste oss forskellige fisk og vi tok på masse undervannvegitasjon. Det er mykje rart som veks her i karibien som ligner spes ting. Dykket var utrulig bra, sikt ca 20 m, litt dårlig denne dagen sa Ram. Vi stor koste oss da vi slapp ut all fisken fra ei teine på bunnen, kan jo ikkje alltid tenke som ein fisker. Vell ombord igjen var det berrre til å gjere oss klar for neste dykk som gjekk i ein Nasjonalpark like utenfor Bridgetown. Her har dei laga eit kunstig rev av fleire fartøy, så dette var eit wrek dive. Det samler seg utrulig mykje fisk rundt vraka, og det er fint å sjå alle dei ulike fasongene og fargane på fiskane. Det er noko anna en i fjæra heime. Det mest spesielle her var da vi svømte inni skipene, er litt spesielt for ein sjømann å svømme gjennom maskinrommet på eit fartøy. Til dere offshore folk, eg såg des ingen sotengler der....

Ingunn og Vidar2

Ingunn og Vidar1

10-4209

10-4201

10-4193

10-4191

10-4177

Dykket var ferdig, og kva er meir normalt enn å feire med rom for to vellykka dykk. Vell tilbake i Worthing var det berre litt meir rom og rydding av dykkerutstyr, før det blei ein kvil... Vi blei litt hekta, så det er snakk om dykking i morgon også. Vi skal på speerfishing etter barrakuda.....
På kvelden tok vi turen til Oistins, 22 personer i varebilen ny rekord, dette er plassen der alle turistene samler seg for å spise fisk og anna lokalmat. Her er det nesten berre kvite folk og mange av dei, sjølv om 93% av befolkningen på Barbados kjem fra Afrika. 3% er etterkommere etter kvite og 4 er uike andre....
Etter litt mart og sightseeing tok vi turen til The Gap, der vi stoppa på Reggae Lounge. Det var ikkje rare livet, og siden det var snakk om dykking tok vi ein tidleg kveld...

19.03 Lørdag
Ram kom tidleg til Crystal og hørte om vi ville vere med på fisking. Ingunn var ikkje noe stor fan og ville kvile litt ekstra. Eg var klar, det hadde vore gøy med ein Barracuda på stanga. Etter 1,5 time uten napp gav vi opp fiskinga, og bestemde oss for å ta eit dykk. Det var kun eg og Ingunn som ville, men Pat tok turen også.

ingunn i havet2

paret i havet2

Ram ingunn vidar2

Vi tok turen til Sandy Beach Reef, og dykket varte i ca 37 min, max dybde 16m. Denne plassen vil eg kalle Turtle reef, for vi såg sikkert eit dusin Turtles. Ellers klarte Ram, å skyte ein Barracuda, mens vi følgte med på jakta. Det var ein til der, men den slapp unna. Ingunn såg fleire Barracuda, men ho syntest synd på fiskene, og gav ikkje beskjed til Ram. Korall revet utenfor Sandy Beach er utruligt fint med masse koraller, skilpadder, havslanger, barracuda og utruligt mange andre fisker. Vil anbefalle dere der heime, viss dere noen gang kommer til Barbados , da må dere ta ein dykkertur med Ram. Det er ein opplevelse, og ein møter mange spennende personer. Etter dykket var det berre til å ta ein kvil før solnedgangen. Ingunn slo til med ei kjempegryte med nudler og ulike grønnsaker. Må jo vere litt sunne på turen og lage litt mat, det nærmer jo seg heimreise.......
Begynner å håpe på at Global Marine har noen oppdrag på Barbados, eg skal melde meg frivillig til å reise....

20.03
Det er på tide å komme seg litt rundt på Barbados, derfor er planen å ta turen til Bathsheba beach.

Vidar på Bathsheba beach1

Bathsheba beach1

Bathsheba beach10

Dette er ein kjent surfeplass på østkysten, med store bølger, så det blir ingen surfing på oss. Etter 40 min på bussen ankom vi Bathsheba beach der det var surfekonkuranse for småtroll. Småtrolla var svært dyktige på surfebretta, og eg var mektig imponert av ei jente, ho konkurrerer vist internasjonalt. Stranda er ikkje så fin her, men det er kule formasjoner på fjella.
På veien tilbake til Crystal drepte buss sjåføren ein sau, det var ikkje snakk om å stoppe. Så ver forsiktig når du krysser veien på Barbados.
Tilbake på Crystal blei vi overraska av eit kjempe regnvær, og vi benytta tida til å pakke. Det klarna opp ved solnedgangen, og vi fekk det siste og viktige badet på Barbados.
Vi delte restene av romen vår med Pat, Lisa, Joe og David, det vi ikkje hadde planlagt var at dette utvikla seg til ein fest.

Pat lisa

Pat

lisa ingunn vidar joe

Vi klarte å lure oss til sengs i 12 tida, da var det 5,5 timer til vi skulle ta taxi til flyplassen.

12.03 Lørdag Caracas

2 am var det neste stoppet, mat og banjo, eg svimla ut av bussen. Trur ikkje eg har vore så trøtt på lenge, men etter litt mat(arepa) var blodsukkeret på topp igjen. Vi kom fram til Caracas kl 0900, det var 6 timer før folk hadde fortalt oss. Her tok familien vår vare på oss, ein skal visst ikkje stole på eit menneske i denne byen. Dei fekk den lokale taxi sjøføren til å hente oss, 7 personer i ein bil med bagasje, ikkje mykje plass til overs. Etter at familien var satt av, vart sønnen med taxien til flyplassen for å finne eit hotell til oss. Etter å ha vore innom Mariott (2 500 000 bolivar natten), fant vi hotellet vårt på Playa Grande, her kosta det 220 000, og taxien neste dag blei ordna.

utsikt hotell2

Vell sjekka inn var det berre å finne veien til frukost og strandliv, fint å tenke at det er helg fredag, også for oss....
Stranda var ikkje den finaste, og den var overfylt, men sol på kroppen er viktig. Vi skal jo bade i alle land vi er innom. Middagen blei konsumert på den lokale resturanten til ein Venuzulansk familie, og vi blei kveldens høgdepunkt. Prøvde den lokale rette banankaker med pomfri,ost og saltatblanding på, ikkje dumt, drikka blei det lokale ølet Polar.

vidar og lokal mat 1

vidar og lokal øl

vidar på flyplassen

10.03 Torsdag Riohacha
Dagens plan er kjøpe buss billetter til Caracas, og ein tur til Camarones. Kjøpet av buss billetten gjekk kjapt, men vi fekk beskjed at turen kom til å ta ca 24 timer, slikt skjer når vi er litt seint ute. Så stod landsbyen Camarones for tur, dei er kjent for flamingoer og reker.

ingunn camarones2

Vi kom oss fram ved ein kombinasjon av buss og motorsykkel taxi, uten alt for store problemer.

Motorsykkeltur1

For å komme ut til Flamingoene må ein leige ein liten kano, og seile ca ein time, i lagunen der dei fisker reker og fisk. Landskapet er flatt og utrulegt fint, så tida går fort. I følge diverse bøker skal det vera ca 10 000 flamingoer her, men Arlando guiden var sa at det var max 5000, og høg sesong i desember. Vi fekk sjå ca 300 flamingoer og det var vell verd turen. Det er eit svært rikt fugleliv i lagunen, for folk som intresserer seg for slikt. Da vi var ferdig med fugle kikkinga, måtte Arlando stake kanoen tilbake i 1,5 time, lagunen er ikkje djupare enn ca 40cm, kanskje derfor gilde kosta 30000.

Vidar

flamingoer4

flamingoer10

Alfredo

Vell tilbake på land tok vi turen til den lokale resturanten for å smake på noen reker fra lagunen. Kan jo ikkje ha vore i Camerones, uten å ha spist camarones.

camarones i Camarones

Dei lokale rekene steikt i kvitløksaus, må vera dei beste rekene det går ann å oppdrive. Tilbake i Ricohacha var det bare litt sighseeing som stod på programet, Ingunn snakker om å kjøpe ei veske her. Malaconen er full av lokale indianere, som sitter og strikker vesker, så vi får sjå kor gode prute egenskapene mine er...

11.03 Fredag
Prute egenskapene mine var svært dårlege på indianerene, dei var lite intresserte i å gå ned på prisen.

ingunn og vesker2

Så det blei ikkje nokon vesker på Ingunn, men vi kjøpte nokre armband.. Ellers var det berre å trakke litt rundt til kl var 2 pm, for da måtte vi komme oss til buss stasjonen. Bussen skulle gå kl 3 pm, men på grunn av noen opptøyer var den 2 timer forsinka. Tida gjekk med på å snakke med to småtroll fra Colombia, ikkje ulik Malin og Sander. Trur jenta vart litt forelska i meg, for ho tegna tegning til meg..Etter 2 timer kom vi til grensa, da hadde vi fått ein Venuzulansk famile som passa på at vi gjorde alt riktig. Pass utsjekk fra Colombia var ein stol leik, der vi hoppa framover på stolene etter kvart som folk sjekka ut av landet. Viss du ikkje flytta framover, med eingong nokon flytta seg, fekk ein tilsnakk. Fekk beskjed om at vi måtte veksle pengene på den offisielle børsen, fare for falske penger, sjølv om kursen var litt dårligare her. 1 dollar er 7200 bolivar, så vi blei dei lykkelige eigarene av 1 010 000 bolivar, vi fekk klar beskjed om å vera forsiktige, dette var masse penger her. Så var det berre å stemple seg inn i Venuzuela, før bussen kjørte vidare. Vi måtte betale 10 000 bolivar i beskyttelsepenger til politiet kvar, dette er visst fast prosedyre, for ingen klaga på bussen. Blei stoppa for ein bagasje kontroll også, men halveis ut av bussen snudde alle og gjekk inn igjen, ``this is Venuzuela” sa folk.

01.03 Tirsdag Taganga
Vi slappa av og tok det med ro, skulle ikkje vera meir enn 4 timer reising etter kva vi hadde hørt. Da hadde ikkje folka lagt med veiarbeid og trafikk kaos. Vi brukte 6 timer på å komme oss til Santa Marta, men bussen var ny og i god stand. Vell framme i Santa Marta måtte vi betale sete avgift for sekkene våre, vi måtte kjøpe 4 billetter, totalt 5000 galninger. Tananga ligger 5 km utenfor Santa Marta, og ein må kjøre over eit fjell. Usikten fra fjellet og ned til byen var utsøkt og vi skjønte straks at dette var plassen for oss. Vi leverte fra oss sekkene i turist informasjonen, etter at Ingunn hadde funne eit hotell til 1750000 for natta, og starta hotell jakta. Var innom 2 rottehull før vi fant Casa Dmer til 56000, det beste hotellet vi har vore på til no. Vi slengte fra oss sekkene og fant fram badeklær, vi var klare for nok eit bad. Vell nede på strand var det berre til å hoppe uti, vannet er litt kaldare her, men fint var det.
Etterpå fant vi ein lokal resturant på promonaden, og hadde eit utsøkt måltid med sjømat mens sola gjekk ned.

solnedgang tagana15

solnedgang tagana13

Vell tilbake på rommet, var det litt planlegging av reisa vidare, før ruta blei lagt opp. Ruta etter Venuzuela blir Barbados og så St Marteen, så no er det berre å booke.

Tangana2

02.03 Onsdag
Vi var klare for nok ein joggetur, og etter ein raskt tur, vart det bading igjen. Playa Grande som var så høgt annbefalt i LP, var ikkje så mykje å skryte over, men bading blei det.

ismannen1

playa grande

Vell tilbake på hotellet var det berre å booke fly, men det var ikkje så lett, eg hadde vist blitt svartelista, dette fant vi ut etter mykje arbeid. Trur det har noe med eit fly til Port of Spain å gjøre. Så da var det berre å lage ein nye konto på Ingunn, og booke biletten. Etter arbeidet var det vi klare for å bestille dykketimer på Nautilus diving senter, vi må jo prøve å vere under vann når vi kan. Har bestilt eindags kurs, som vi kan utvide viss vi har lyst. Det starter i morgon kl 0730, så det blir ein tidleg kveld på oss...

03.03 Torsdag
Vi var på beina tidleg og klare for dykkerkurs. På den lokale skulen Nautilus, var det ikkje mykje system, blei faktisk ganske skuffa. Vi fekk sjå første del av eit Padi kurs på Dvd, etter mykje arbeid og leiting etter datakabler. Så fekk vi utdelt utstyr, og tok turen til båten. Natulius har eit hus(rottereir) i den lokale nasjonalparken, og her fekk vi gjennomgang av utstyr og situasjoner som kunne oppstå under vann. Må seie at det er rart å puste under vann for første gang, men øvelsene med å miste munnstykke, vann i maska osv gjekk svært bra. Etter øvelsane svømte vi rundt og såg på forskjellege fisk og koraller, dykket varte i ca 25 min. Vell tilbake på land var det berre å ta turen opp til rottereiret, og vente på resten av folka og lunchen.

dykking3

Etter lunch var vi klare for eit nytt dykk, da skulle vi dykke med heile gruppa på 10 personer på eit kjent dykkersted. Da vi kom fram var det berre å få på seg utstyret og dumpe seg uti, sværte lite info fra guidene. Sikten var svært dårlig ca 4 m, men det var masse fisk og fine koraller på mellom 10-16m (+ såg ein gul & svart havslange). Etter ca 20 min var eg tom for luft, og det var berre å komme seg til overflaten. Da vi var oppe, stakk guiden vår, for ho hadde meir luft igjen.
Vell tilbake på land, og etter mykje diskusjon, melde vi oss opp for resten av dykkerkurset.
Middagen blei konsumert på Casa Felipe, det beste måltidet eg har spist på denne turen. Vi diskuterte dykkerkurset, og er litt skuffa av at det virker så uproffisjonelt, og er usikre om det blir kurs i morgon..

casa felipe3

04.03.11 Fredag
Vokna opp med ein skummel mage igjen, så vi utsatte dykkekurset .Godt var det, for plutseleg måtte eg springe på do, godt at eg ikkje hadde våtdrakt på. Vi tok turen på den lokale stranda og slappa av i sola( må jo jobbe litt med fargen), før det blei kvar sin fersk fruktjuice.
Så tok vi turen til den nærtliggande storbyen Santa Marta, men det var ein kjempe skuffelse. Dette er ein by dere kan trygt reise forbi uten å angre.

Ingunn i Santa Marta

Vell tilbake i Tangana var det berre å kjøpe øl og sjå nok ein solnedgang fra stranda, før det blei middag på ein lokal resturant.
Legger herved ut ledig stilling som kokk i Herman grans vei 14, vi spiser det meste, og er nesten alltid fornøyd, men etter å ha vore på ferie i over 50 dager uten å lage middag, har vi innsett at denne oppgava kan delegerest til andre. Vennligst send cv til mail adresse [email protected]

05.03 Lørdag Barranquilla
Vi pakka tinga våre ned, og tok kun med det nødvendige. Planen er kanskje 2 dager på karnevalet i Barranquilla. Vi har ingen steder å bu, men er klar for karneval det kan jo ikkje vera så vanskelegt å finne eit sted. Klokka ni plukka busen oss opp på hotellet, og ca 1130 blei vi duppa av midt i Barranquilla og fekk beskjed om å gå i ein rettning. Vi fant raskt fram, gata var dekka av plast stoler på begge sidene, og det kosta 10000 å leige ein. Vi fant eit hotell i gata og hørte på pris, 720000 for 4 dager, det var minimum. Vi starta å gå ned gata, for å finne noko anna, men utvalget var svært dårleg. Da vi hadde gått i ein halv time, og hørt tusen folk som ville selge oss stoler og anna, holdt vi på å gje opp. På den lokale puben såg vi dei 6 første blekansiktene for dagen, det var brittene Ben, Greg, Mark og Aron og så var det Trevor og Ruth fra Malta. Vi fekk hotell tips fra dei, men gav raskt opp, og tok oss eit par øl før karneval promonaden kom. Vi hadde funne kongeplassen, masse lokale folk som festa og stod på. Vi blei kjent med ein Clombiansk familie, og mange andre.

lokale

Ingunn og kiden2

Det store problemet når ein er på karneval her, er at vi kvite blir eit ynda mål for skum på box og mel. Den første dagen heiter faktisk the batlle of flower, og vi vart ganske kvite i løpet av kvelden.

Greg skum og øl

Ben

Det er stor forskjell på innslaga i karnevalet, enkelte har lagt enormt arbeid i kostymer og dans, mens andre er svært enkle, så ein må følge med heile tida.

DSC01412

]

Aron blir skumma

DSC01418

DSC01455

DSC01464

DSC01503

DSC01438

Etter ein del timer var vi fornøyd, og våre nye kompiser skulle hjelpe oss med å finne hotell. Flaksen stod på vår side denne kvelden, hotellet til vennene våre var fullt, men nokon hadde ikkje dukka opp for reservasjonen sin, og vi fekk rommet for 120000 per natt. Det var litt dyrt, men kva kan du vente på kvelden under karnevalet. Etter litt dusjing, øl og planlegging gjekk vi ut i det lokale området. Dette var ein skuffelse, kun lokale som hørte på rar musikk og dårlege uteplasser, men vi hadde det gøy.

06.03 søndag
Vi var på beina tidleg, og tok ein sightseeing i byen, svært lite å sjå på her. Så vi trakk tilbake til hotellet, etter å ha blitt advart mange gonger om utrygge områder. Vell tilbake på hotellet, bestemte vi oss for å sjå karnevalet fra dei organiserte tribunene. Dette var ein skuffelse, det var svært lite liv, og ein kom ikkje inn på karnevalet, men vi traff 2 Colombianske jenter,Paula og Synthia,

Paula og Zyntia

som vi snakka med. Etter eit par timer gjekk vi, vi ville finne ein betre plass, men det gjekk dårlig, vi fant berre fleire gringos. Til slutt var vi 12 stykker, og vi blei invitert heim på fest til jentene. Etter ein tur på butikken, starta forspillet ved bassenget der den eine av jentene budde (tydeligvis fra ein meir velståande familie).
Det blei ein veldig artig kveld, alle kosa seg og hadde det gøy, Strøket vi var i, var også veldig trygt , så ein kunne på ein måte slappe litt meir av der, i forhold til der vi var i går (der ein fyr blei banka opp rett utanfor uteplassen).. Så vi tok fram dansefoten og dansa i vei med dei lokale,kasta mel og blei skummet ned. Alt som høyrer med til eit karneval.

Trevor ingunn vidar

ingun vidar2

vidar og hanekammen2

vidar og ingunn

I 3 tida fann vi ut at det var på tide å vende heimover, før det blei nattmat på kyllingsjappa ved hotellet vårt. Heilt utslitte stupte vi i seng.

07.03 Mandag
Vi var hardt slitne, men klare for meir karneval. Vi tok turen til vår lokale frukost resturant, fersk juice, eggerøre og brød er god mat dagen derpå. Så var det berre å slappe litt på hotellet, fint med sein check out. Dessverre kom vi oss ikkje på karnevall denne dagen, da transporten vår tilbake til Taranga var satt opp kl 1700 og festen starta i 3 tida. Vi gjorde eit forsøk, men den lokale taxi sjåføren klarte å sette oss av på feil stad. Vi havna på ein musikk festival, og der gav vi opp. Vi tok bussen tilbake og slappa av, mens dei nye vennene våre gjorde seg klar for nok ei hard kveld på byen. Vi misunnte dei ikkje mykje, vi tok taxi tilbake til Santa Marta med Trevor og Ruth.

08.03 Tirsdag
Godt utkvilt står Ingunn opp i 10 tida, da har eg alt vore på beina i fleire timar, ho skylder på festen og lite søvn i det siste. Vi bestemmer oss for å ta dykkerkurset, og melder oss på båten kl 13. Får beskjed at vi må begynne å lese, vi tar to timer under ein palme før vi blir lei. Vi møter opp og rastataen Allan, skal vera læreren vår. Det blir to dykk på oss, men ikkje mykje lærling av det vi skulle lære. Vell tilbake i Tagana, bestemmer vi oss for å ta eit siste måltid på Casa Felipe. Det blir nok eit kjempemåltid, god fornøyde trakker vi heimover til Casa Dmer for å sove.

09.03 Onsdag
Vi er klare for siste dykkedag og avreise Taganga. Vi er på beina i sju tida, for å pakke tinga våre før kurset, det går kjapt siden vi nesten ikkje har pakka ut. På dykkersenteret får vi beskjed om kva vi må gå gjennom, og det er nesten alt, siden vi ikkje har gjort anna enn å ha det gøy. Vi må av med maska, svømme med kompass, av med tanken, av med blybelte, lære forskjellege tom-for-luft teknikker osv
Dette kommer til å bli ein artig dag med lite fun dives, heldigvis får vi Darwin, sønnen av dykkerskuleeigaren til lærar. Darwin eller fisken som eg liker å kalle han for, har dykka siden han var tolv, og er svært dyktig til å lære fra seg. Typen hadde nok vore noe for deg Solfrid, du får sjekke han opp på Facebooken til Ingunn.(P.s han er født i 1984) Vi går gjennom dei forskjellege øvelsane i stort tempo, men må gjera dei skikkeleg, Ingunn koser seg sjølv om ho var kjempe skeptisk. Etter øvelsar og litt fundive der vi såg vi masse hummer, lionfish, angle fish, stone fish, masse koraller, noen murener og mange andre fargerike småfisk. Eg klarte sjølvsagt å få noen koraller i foten under det siste dykket, så vi får håpe at det ikkje blir noe tull av det. Etter dykket sette vi kursen for Taganga igjen, her må vi sømme dei 200 siste m for å bestå kurset, det klarer vi med glans. Så var det berre å sette i gang med noen quiz før eksamen. Ingunn slo meg med eit poeng på eksamen, men eg tok alle utrekningene for oss begge uten feil.

våre venner casa dmer1

Vell tilbake på Casa Dmer var det berre ta sekkene, og få ein taxi til å kjøre oss til buss stasjonen i Santa Marta. Vi nådde akkurat ein buss, men klarte ikkje å få med oss varmeklær på bussen. Bussene her er jo som sagt frysebokser, det må dere huske.
Vi nådde Riohacha i ni tida, og traff ein lokal politimann som kunne lite engelsk, men han hjalp oss med taxi, da eg klarte å få fram ordet malacon og viste tegn for soving. På det 3 hotellet slo vi til, 60000 galninger, fint var det ikkje, men prisen var god. Så var det berre å få i seg litt mat og drikke, og så var vi klare for sengetid...